Problematisering



Problematisering av mulige utfordringer med digital kompetanse som den 5. basisferdighet.

"Program for digital kompetanse" er et femårig program lansert av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for å integrere IKT i læringsarbeidet på en bedre måte enn i dag. Dette for å bedre utnytte dagens (og fremtidens) teknologi enn det som blir gjort i dag. IKT skal ikke lenger bare være for spesielt interesserte, men en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet på alle nivåer i utdanningen. Digital kompetanse med sin nyetablerte status som den femte basisferdighet (i tillegg til å kunne uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese og regne) fungere som en brobygger mellom de ulike basisferdighetene.

Det sier seg selv at enhver omfattende forandring av hverdagen representerer en utfordring. Å gå fra en tradisjonell skolehverdag til en hverdag med utstrakt IKT-bruk blir nytt for både elever og lærere som ikke har vært vant til det , og krever i den sammenheng omstilling for å kunne utnyttes på en hensiktsmessig måte. Det har naturligvis vært store diskusjoner omkring innføringen av pc-ordningen på den videregående skolen der hver elev skal ha egen pc på skolen. Det finnes de som mener at denne ordningen bare fører til dårligere tidsbruk og mindre læringsutbytte. Men jeg er imidlertid sikker på at det bare er et spørsmål om tid før datamaskiner i skolen blir like selvfølgelig som lærere og elever. Problemet har i størst grad kommet til syne ved at elevene med sin nye pc-tilgang plutselig har fått noe som tidligere hørte fritiden til. Når elevene ikke er vant til å ha tilgang til spill, ulike nettsamfunn og annet tidsfordriv på skolepulten er det lett å skjønne at fristelsen er stor for å benytte skoletiden til dette. Elever som tidligere var flittige dagdrømmere som tittet ut av klasseromsvinduet har nå fått ett nytt vindu å dagdrømme gjennom ved bruk av dataskjermen.

En annen flaskehals i overgangen til en IKT-integrert skolehverdag er den tekniske datakompetansen. Det er klart at lærere som tidligere har vært sporadiske pc-brukere får en utfordring med å sette seg inn i IKT som teknologi og læremiddel. Men med økt IKT-bruk ellers i arbeidslivet er dette noe som ikke bare gjelder lærere. Lærere skal riktignok i tillegg bruke denne teknologien på en didaktisk måte, som også krever en grunnleggende bred kompetanse i ulike programmer og arbeidsmåter. Men som utdannede pedagoger bør ikke dette være en utfordring som blir sett på med alt for stor misnøye blant lærere som må tilegne seg ytterligere kompetanse for å kunne gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Elevene må også lære seg å bruke datamaskiner i skolen på en korrekt måte. En elev kan ofte regne seg selv som en teknisk oppegående pc-bruker, basert på sin egen erfaring med internett, spill og lignende, men kan ofte komme til kort når det gjelder programvare og arbeidsmetoder som er viktige i skolesammenheng. Fordelen er imidlertid at en elev som daglig bruker datamaskin trolig tilegner seg ny datakompetanse lettere enn eleven som har liten brukserfaring med datamaskiner. Jeg ønsker med andre ord å få frem at lærerne ikke må feiltolke inntrykket av tilsynelatende datavante elever, selv om det selvfølgelig finnes elever som faktisk har bred brukserfaring i en rekke viktige dataprogrammer.

Når det gjelder datautstyr i grunnskolen har lite og gammelt utstyr vært realiteten for mange skoler det siste tiåret. Dette har heldigvis bedret seg, og takket være Program for digital kompetanse vil forhåpentligvis dette problemet være noe som hører fortiden til. En god infrastruktur er nødvendig for å få til en helhetlig IKT-satsing i den norske skolen. Dette er ikke gjort på en dag, og krever god organisering på høyere plan. Denne oppgaven er riktignok opp til andre enn lærerne å gjennomføre, men det er et viktig element for å få IKT i læringsmessig sammenheng på den høyden den burde være.

Til slutt ønsker jeg å få frem at situasjonen på mange måter ikke er like problematisk som det kan høres ut. Datamaskiner har vært i skolen i mange år allerede, og de fleste elevene har god brukserfaring med datamaskiner. IKT-bruk er også for mange et selvsagt hjelpemiddel både i skolesammenheng og på privat basis. Så lenge elevene er under tydelig ledelse fra lærerne vil ikke ureglementert databruk være et spesielt stort problem. Elever vil nok alltid prøve å presse grensene, men de vet fortsatt hva som er tillatt eller ikke. Tydelig skoleledelse i kombinasjon med IKT-bevisste og kompetente lærere vil nok spille en viktig rolle for å lykkes med IKT-satsingen.




Peter Kvig © 2008